Lørdag morgen kjørte vi til Årviksand i skyet oppholdsvær med vind. Langs veien så vi mange laksandhanner, kolonier med terner på egg, ærfugl og grågås med unger og opptil tre ørner samtidig som satt i fjæra. Reinene gikk både langs og på veien og de hadde bedårende små kalver som måtte beskues.

Fra Årviksand gikk vi over fjellet til Bankekeila, et tidligere bosted med mange tufter og rester av grunnmurer og et veldig godt sauebeite med blant annet dunhavre. Bankekeila ligger i kalkterreng, men vi fant ikke de store sjeldenhetene. Været ble bare bedre og bedre og store buketter med bergveronika lyste opp. Ellers var det kalkrabber og rike heier med kalkfiol og rødflangre. Den siste så vidt i knopp.

Dessverre sto skogen svart. Et dystert syn grunnet flere års målerangrep. Tilbaketuren gikk i fjellsida på sjøsida. Det var toppunktet for blomstring hos reinrose og fjellsmelle, og heiene var hvite med rosa puter. Etterpå grillet vi, men det ble seint. Først måtte Kulturstien på Tareneset gås og deretter var det opphold i badestamp.

Søndag kjørte vi i solskinn til Langfjorden. Ingen biltrafikk, men sauer, rein, ørner og grågåsfamilier holdt farta nede. Vi undersøkte de vestvendte strutsevingliene i Langfjorden og de viste seg å bugne av massevis av uoppdaget tyrihjelm. Tyrihjelmen vokse fra veien og hele lia oppover og bortover så langt vi gikk. Også her sto skogen svart av målerangrep.

Etterpå kjørte vi til Akkarvik, der vi undersøkte den sørvendte skrenten langs veien mot Geitvika. Det er store mengder av dunhavre langs kjerreveien her. I skrenten er det mye hegg og litt rips, berggull, bergveronika, småbergknapp, kalkfiol og fjelltjæreblom blant annet. Tilbake på Lauksletta Overnatting ble det så vidt tid til en restemiddag. På vei til ferga kom regnet.

Arnøya har masse natur og god plass med gode muligheter for friluftsliv og fiske. Og det er ennå mange uutforskede skrenter og lier for den botanisk interesserte!